Multiliteracies og skolens danningsprosjekt

I forlengelsen av Krumsviks "Skulen og den digitale læringsrevolusjonen" har jeg akkurat sluttført Carl F.Dons artikkel om "Digital kompetanse som literacy?"
Å være "literate" innebærer å være kompetent deltaker i en læringssituasjon der skriftspråket eller andre symbolske medieringsformer er involvert (Østerud, 2004, etter Dons, 2006) Barn og unge i dag beveger seg ikke bare innenfor en rekke forskjellige sosiale praksiser, de formidler seg også gjennom et stadig større mangfold av medieringsformer. Dette mangfoldet utfordrer en  mer tradisjonell literacy-forståelse (Dons, 2006) Behovet for en utvidet literacy-forståelse, samt barn og unges økte tilfang av multimodale tekster representerer dermed en stor utfordring for skolens tilrettelegging av elevenes læring.
I oppsummeringen av artikkelen kommer Dons inn på det som gjør at jeg føler at jeg kan trekke veksler i forhold til mine tidligere innlegg om skolens digitale danningsprosjekt. Her sier Dons at literacies må forstås både i et ferdighetsperspektiv ("tool-literacy") og i et mer kunnskapsbasert perspektiv ("literacy of  representation") I tillegg må literacy forstås som grunnlag for realisering av grunnleggende ideer om deltakelse, demokrati, rettferdighet og frigjøring. Her berører literacy skolens danningsprosjekt. Blant annet dreier det seg om å utvikle Media literacy gjennom å legge til rette for barn og unges medierte hverdagserfaringer.
Kanskje den digitale danningen bare representerer en bit av et overordna danningsperspektiv, men hvilke muligheter vil den ikke gi for mange elevers mestring, læring og utvikling?
En venn av meg fortalte meg nylig om sine egne ungdomsskoleerfaringer. Siden han slet med dysleksi opplevde han aldri gjennom ungdomsskoletida å få karakterer som var bedre enn G-. Til muntlig eksamen kom han opp i historie. Uten å måtte slite med lesing og skriving fikk han vist sine kunnskaper på en måte som var riktigere for han. Han endte opp med å få S med en pluss bak, og fikk da oppleve at kontaktlæreren tok til tårene på hans vegne. Riktignok skjedde dette for mange år siden, men dog er det et godt, og fortsatt gjeldende, eksempel.
Uten å gå nærmere inn på læringsaktiviteter spesielt må jeg spørre om hva som skjer i mange klasserom ennå i dag? Får alle elever, som kanskje også kan sammenlignes med min nevnte venn og Anette i Dons artikkel, de rette mulighetene til å vise sitt potensiale overfor medelever og lærere? Blir den delen av literacy som omhandler skolens overordnete danningsprosjekt godt nok ivaretatt? Er begrepene deltakelse, demokrati, rettferdighet og frigjøring beskrivende i forhold til alle elevene våre?
Med en følelse av at jeg her kanskje blander sammen ulike teorier i forhold til ulike digitale områder, sitter jeg likevel med en følelse av at alt henger godt sammen. Gjennom å ha fokus på det lokale utviklingsarbeidet på den digitale området vil vi kunne motivere flere elever i deres eget læringsarbeid. Mange vil få bedre mulighet for å oppleve mestring og slik igjen få mulighet for økt status i elevgruppa. Slik styrkes begrepene nevnt ovenfor som omhandler deltakelse, demokrati, rettferdighet og frigjøring for alle elever. Vil ikke dette igjen styrke skolens og mulighet for den beste utviklingen mot god danning generelt og digital danning spesielt?