onsdag 3. november 2010

Det å lære i et praksisfellesskap

Nå når vi går mot slutten av denne modulen er det litt interessant å reflektere over hvordan prosessen med blogging og plenumsdiskusjoner har vært. Gjennom de siste dagene har vi i sett en stor oppslutning omkring vår egen usikkerhet i forhold til eget aktivitetsnivå og kvalitet på egne blogginnlegg. Dette i plenumsdiskusjonen. Det å faktisk kunne se at vi alle er i samme båt, og deler mange av de samme tankene/bekymringene, har gitt meg en god følelse og en noe mer avslappet holdning. Jeg ser også at blogginga har ført til en langt større aktivitet i plenum enn hva jeg erfarte på nivå 1 i dette studiet

Fra mitt ståsted har vi gjennom blogginga fått anledning til å delta i ett sterkt og godt praksisfelleskap som jeg tror har støttet opp om alles utvikling og læring. Jeg er glad for at jeg valgte blogg som modulprodukt framfor det mer tradisjonelle paperet. Modulen har gitt oss anledning til å teste ut det sosiokulturelle læringsperspektivet gjennom en digital praksis. Og har ikke dette vært utrolig spennende? Etter hvert eneste innlegg er det spennende å se om noen har tanker om det du selv har skrevet. I tillegg har det vært så utrolig lærerikt å følge med på andres blogger. Delingskulturen har vært raus og vi har lært av hverandre på en utrolig god måte. Når noen har gjort noe som andre ikke kan har det vært lett å spørre om hvordan ting gjøres. Terskelen har vært lav. Dette har ført til at jeg i dag kan si at min digitale kompetanse har økt gjennom modulen.

Videre tanker går så til hva erfaringene jeg har gjort meg gjennom dette praksisfelleskapet kan føre til av praksisendring i skolen min? Vil jeg nå kunne greie å holde trykket oppe i forhold til endringsarbeid innen det digitale området, og legge tilrette for deling og utprøving for lærerne mine? Vil det så kunne føre til endring i underviningspraksis slik at elevene får oppleve det samme som jeg har fått? Jeg må sørge for å huske min egen erfaring gjennom denne modulen som styrende for videre arbeid som leder, slik at også elevene mine i neste omgang kan få oppleve å bli løftet fram og heiet på av medelever og lærere. Jeg må nå sørge for å så spirer i forhold til dette sosiokulturelle læringsperspektivet , og et spennende og aktivt praksisfellesskap, i min egen organisasjon. Og det skal jeg greie!



  

5 kommentarer:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  2. Hei, Hege.
    Du har jo kommet godt i gang med refleksjonen som skal ligge til grunn for notatet vi skal skrive straks. Synes som du at det har vært lærerikt å jobbe på denne måten. Jeg har vel ikke vært den dyktigste og ivrigste til å skrive, og det er min utfordring(Jeg snakker mer enn jeg skriver). Samtidig synes jeg dette er så nyttig at jeg håper mange vil være med å skrive blogg i neste modul også. Synes jeg kjenner mange bedre etter å ha fulgt med i tanker og refleksjoner de har delt med oss andre underveis.

    SvarSlett
  3. Hei Hege!
    Jeg synes at du har gode innlegg og gode refleksjoner.
    Jeg tror du gjennom dinne narrativer, om de digitale mulighetene, har fått medarbeiderne til å tenke mere digitalt.
    Selv om det har vært et sterkt praksisfellesskapet har det ikke ført til en ensretning ved at vi har godt den samme veien. Det har blitt multiple veier som har ført ulik innhøsting av kunnskaper og refleksjoner.

    SvarSlett
  4. Jeg deler din opplevelse av blogg som en givende læringsarena. Dette har vært gøy og utviklende. Du klarer sikkert å holde på trykket så denne læringsopplevelsen får ringvirkninger inn i din egen organisasjon. Lykke til!

    SvarSlett
  5. Ser at du snudd oppmerksomheten din mot refleksjonsnotatet og startet metarefleksjonene dine. Jeg har også hatt stort utbytte av å følge både din og de andres blogger, og jeg gleder meg (som alltid) til å lese refleksjonsnotatene. Der skal dere også gjerne problematisere denne måten å jobbe på: blir læringsprosessen for eksempel for ustrukturert? lærinsutbyttet for tilfeldig? har vi vært for enige? har jeg vært for ensidig støttende, og for lite utfordrende?

    For all del: ikke oppfatt dette som en gryende kritikk av deg - eller andre bloggere. Det er bare problemstilinger som springer ut av min grunnleggende nysgjerrighet: hva kunne jeg/vi gjort for å bidra til en ENDA bedre prosess?

    Og så til blogging i skolen: tror vi bør anerkjenne at denne arbeidsformen ikke "passer" for alle, men den passer for mange! Når det gjelder elever som har lyst til å prøve, trenger det ikke være vanskeligere enn at de inspireres til å lage en blogg der de utforsker en spesialinteresse, enten det er fotball, sykler, dinosaurer, moter osv... Og så trenger de noen til å "heie på seg" - slik du selv sier.

    SvarSlett