Etter langt om lenge er også jeg pålogget på samme sted som dere andre. Har ikke skrevet innlegg på lenge, men satser nå på å delta sammen med dere:-) Om ikke det blir så mange faglige innlegg så er det jo fint å lure på ting sammen, eller i all fall ha muligheten.
Nå skal jeg se hva dere andre har gjort på deres blogger
tirsdag 7. desember 2010
fredag 12. november 2010
Wiki - kollektiv kompetanse?
En wiki er et kollektivt forfatterverktøy (Lund, A., 2006)
Gjennom denne modulen har jeg sett ting jeg har ingen erfaring med fra tidligere. I et utviklingsperspektiv er jo dette supert. På Eva sin blogg har jeg sett eksempler på wikier hun og hennes elever har vært med på å skape. Disse i et samarbeid med elever/klasser i andre land. Det var fantastisk å se hvilke produkter de har skapt. Det hadde vært artig å høre enda mer om hvordan hun legger opp arbeidet med wikiene de lager.
Wikier åpner for en kollektiv og distribuert aktivitetsstruktur. Den gir ikke mening på individnivå siden både struktur og innhold kommer til syne gjennom de mange bidrag som lenkes, og gjennom de mange invitasjoner til nye bidrag. I tillegg kan fellesskapet kommentere, overvåke og endre bidrag. Språkfellesskapet blir konstituerende for wikien siden individenes bidrag alltid må forholde seg til andres gjennom den flerstemmige produksjonen wikien representerer. Dette innebærer også at individet kan få se at egne bidrag endres eller slettes sett i lys av en mer funksjonell helhet. (Lund. A., 2006)
I språkundervisning, eller i temabasert undervisning, ser jeg for meg at en wiki kanskje kan være et fellesprosjekt i en elevgruppe. Jeg tenker da at det i en startfase ikke trenger å være enkeltelever som står for bidrag, men heller en gruppe. Dette for å unngå opplevelsen av at bidraget en elev har jobbet fram alene blir slettet og følelsen dette kan føre til for denne eleven. En wiki kan slik være felles, kollektiv læring i et utvidet praksisfellesskap som det kan være spennende å prøve. For vi skal vel heller ikke være redde for å teste ut dette verktøyet foro eksempel på mellomtrinnet?
Gjennom denne modulen har jeg sett ting jeg har ingen erfaring med fra tidligere. I et utviklingsperspektiv er jo dette supert. På Eva sin blogg har jeg sett eksempler på wikier hun og hennes elever har vært med på å skape. Disse i et samarbeid med elever/klasser i andre land. Det var fantastisk å se hvilke produkter de har skapt. Det hadde vært artig å høre enda mer om hvordan hun legger opp arbeidet med wikiene de lager.
Wikier åpner for en kollektiv og distribuert aktivitetsstruktur. Den gir ikke mening på individnivå siden både struktur og innhold kommer til syne gjennom de mange bidrag som lenkes, og gjennom de mange invitasjoner til nye bidrag. I tillegg kan fellesskapet kommentere, overvåke og endre bidrag. Språkfellesskapet blir konstituerende for wikien siden individenes bidrag alltid må forholde seg til andres gjennom den flerstemmige produksjonen wikien representerer. Dette innebærer også at individet kan få se at egne bidrag endres eller slettes sett i lys av en mer funksjonell helhet. (Lund. A., 2006)
I språkundervisning, eller i temabasert undervisning, ser jeg for meg at en wiki kanskje kan være et fellesprosjekt i en elevgruppe. Jeg tenker da at det i en startfase ikke trenger å være enkeltelever som står for bidrag, men heller en gruppe. Dette for å unngå opplevelsen av at bidraget en elev har jobbet fram alene blir slettet og følelsen dette kan føre til for denne eleven. En wiki kan slik være felles, kollektiv læring i et utvidet praksisfellesskap som det kan være spennende å prøve. For vi skal vel heller ikke være redde for å teste ut dette verktøyet foro eksempel på mellomtrinnet?
Globalisering og digitale skiller
Skrev denne artikkelen for lenge siden, uten å publisere den. Var vel litt usikker på innholdet.
Siden vi straks skal være ferdige publiseres den likevel. Kanskje kjekt å vise at jeg iall fall har jobbet med noe her:-)
Har nå lest Frønes sin artikkel om digitale skiller. Siden artikkelen ble skrevet helt tilbake i 2002 lurer jeg på om Frønes sine framtidsantagelser gjelder? Hva ser vi i dag?
I artikkelen beskriver Frønes landet vårt som lite og utadvendt, og det stemmer jo godt. Størrelse og topografi skaper spesielle forutsetninger teknologisk og kulturelt. Så er det slik at nordmenn har god kompetanse i engelsk, samt at folk flest lett forstår de andre skandinaviske språk. Dette fører til at nordmenn har et nærere forhold til bruk av nabospråkene enn for eksempel den svenske og danske befolkningen. Dette medfører igjen en spesiell situasjon i forhold til mediebruken. Siden vi lett orienterer oss på andre språk, og mot andre land, vil ikke norske medier, av markedsmessige grunner, kunne nå det kvalitetsnivå som deler av befokningen etterspør.
Frønes antar at dette for framtiden vil kunne føre til at eliten vender seg mot andre land bl.a. i forhold til utdanning. Unge som søker høy kvalitet på utdanningen trekkes ut av landet.
Norges relativt lave lønn for akademisk ekspertise er en annen del av bildet. Norge er ikke spesielt tiltrekkende for immigrasjon av personer med høy kompetanse. I norsk politikk ønsker man immigranter med høy kompetanse, også høy digital kompetanse, men i følge Frønes kan framtidsbildet like godt være en økende import av arbeidskraft med lav kompetanse, og en emigrasjon av høykvalifisert arbeidskraft. Fant en link fra 2007 som bekrefter første del:
http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=24&tekstid=770
Fant så en link som sier noe om at tall på norske studenter i utlandet går ned:
http://www.nho.no/article.php?articleID=19288&categoryID=56.
Hvorfor går tallene på norske studenter nedover?
Hvilken utfordring fører dette så til i forhold til Norges konkurranseevne? Her bør vel den norske stat ta grep? Og hva kan vi i skoleverket så bidra til?
Stemmer dette bildet?
Står dette i stil med den store satsningen vi har på ikt i skolen.
Siden vi straks skal være ferdige publiseres den likevel. Kanskje kjekt å vise at jeg iall fall har jobbet med noe her:-)
Har nå lest Frønes sin artikkel om digitale skiller. Siden artikkelen ble skrevet helt tilbake i 2002 lurer jeg på om Frønes sine framtidsantagelser gjelder? Hva ser vi i dag?
I artikkelen beskriver Frønes landet vårt som lite og utadvendt, og det stemmer jo godt. Størrelse og topografi skaper spesielle forutsetninger teknologisk og kulturelt. Så er det slik at nordmenn har god kompetanse i engelsk, samt at folk flest lett forstår de andre skandinaviske språk. Dette fører til at nordmenn har et nærere forhold til bruk av nabospråkene enn for eksempel den svenske og danske befolkningen. Dette medfører igjen en spesiell situasjon i forhold til mediebruken. Siden vi lett orienterer oss på andre språk, og mot andre land, vil ikke norske medier, av markedsmessige grunner, kunne nå det kvalitetsnivå som deler av befokningen etterspør.
Frønes antar at dette for framtiden vil kunne føre til at eliten vender seg mot andre land bl.a. i forhold til utdanning. Unge som søker høy kvalitet på utdanningen trekkes ut av landet.
Norges relativt lave lønn for akademisk ekspertise er en annen del av bildet. Norge er ikke spesielt tiltrekkende for immigrasjon av personer med høy kompetanse. I norsk politikk ønsker man immigranter med høy kompetanse, også høy digital kompetanse, men i følge Frønes kan framtidsbildet like godt være en økende import av arbeidskraft med lav kompetanse, og en emigrasjon av høykvalifisert arbeidskraft. Fant en link fra 2007 som bekrefter første del:
http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=24&tekstid=770
Fant så en link som sier noe om at tall på norske studenter i utlandet går ned:
http://www.nho.no/article.php?articleID=19288&categoryID=56.
Hvorfor går tallene på norske studenter nedover?
Hvilken utfordring fører dette så til i forhold til Norges konkurranseevne? Her bør vel den norske stat ta grep? Og hva kan vi i skoleverket så bidra til?
Stemmer dette bildet?
Står dette i stil med den store satsningen vi har på ikt i skolen.
Ved veis ende? Å nei da!
Dette er vel heller kun den spede begynnelse. I all fall med tanke på videre digitalt utviklingsarbeid på skolen min.
Gjennom denne modulen har jeg lært mye nytt, men jeg har og lært at det er så utrolig mye jeg fortsatt ikke kan. Nå håper jeg at jeg kan greie å gi fordelene ved det å blogge som en slags gave til mine lærere i forhold til undervisning og læring på web. Erfarer de, gjennom å prøve ut verktøyet, det samme som mange av oss har gjort tror jeg de vil føle det som et stort sprang i riktig retning. Det skal bli spennende å se hva som skjer. Nå når jeg straks er ved veis ende i forhold til prøveperioden Kjell Atle har utfordret oss på kjenner jeg på det at jeg er veldig glad for opplevelsen, og for plattformen dette har gitt meg i det videre arbeidet:-)
Vi ses til uka:-)
Gjennom denne modulen har jeg lært mye nytt, men jeg har og lært at det er så utrolig mye jeg fortsatt ikke kan. Nå håper jeg at jeg kan greie å gi fordelene ved det å blogge som en slags gave til mine lærere i forhold til undervisning og læring på web. Erfarer de, gjennom å prøve ut verktøyet, det samme som mange av oss har gjort tror jeg de vil føle det som et stort sprang i riktig retning. Det skal bli spennende å se hva som skjer. Nå når jeg straks er ved veis ende i forhold til prøveperioden Kjell Atle har utfordret oss på kjenner jeg på det at jeg er veldig glad for opplevelsen, og for plattformen dette har gitt meg i det videre arbeidet:-)
Vi ses til uka:-)
onsdag 3. november 2010
Det å lære i et praksisfellesskap
Nå når vi går mot slutten av denne modulen er det litt interessant å reflektere over hvordan prosessen med blogging og plenumsdiskusjoner har vært. Gjennom de siste dagene har vi i sett en stor oppslutning omkring vår egen usikkerhet i forhold til eget aktivitetsnivå og kvalitet på egne blogginnlegg. Dette i plenumsdiskusjonen. Det å faktisk kunne se at vi alle er i samme båt, og deler mange av de samme tankene/bekymringene, har gitt meg en god følelse og en noe mer avslappet holdning. Jeg ser også at blogginga har ført til en langt større aktivitet i plenum enn hva jeg erfarte på nivå 1 i dette studiet
Fra mitt ståsted har vi gjennom blogginga fått anledning til å delta i ett sterkt og godt praksisfelleskap som jeg tror har støttet opp om alles utvikling og læring. Jeg er glad for at jeg valgte blogg som modulprodukt framfor det mer tradisjonelle paperet. Modulen har gitt oss anledning til å teste ut det sosiokulturelle læringsperspektivet gjennom en digital praksis. Og har ikke dette vært utrolig spennende? Etter hvert eneste innlegg er det spennende å se om noen har tanker om det du selv har skrevet. I tillegg har det vært så utrolig lærerikt å følge med på andres blogger. Delingskulturen har vært raus og vi har lært av hverandre på en utrolig god måte. Når noen har gjort noe som andre ikke kan har det vært lett å spørre om hvordan ting gjøres. Terskelen har vært lav. Dette har ført til at jeg i dag kan si at min digitale kompetanse har økt gjennom modulen.
Videre tanker går så til hva erfaringene jeg har gjort meg gjennom dette praksisfelleskapet kan føre til av praksisendring i skolen min? Vil jeg nå kunne greie å holde trykket oppe i forhold til endringsarbeid innen det digitale området, og legge tilrette for deling og utprøving for lærerne mine? Vil det så kunne føre til endring i underviningspraksis slik at elevene får oppleve det samme som jeg har fått? Jeg må sørge for å huske min egen erfaring gjennom denne modulen som styrende for videre arbeid som leder, slik at også elevene mine i neste omgang kan få oppleve å bli løftet fram og heiet på av medelever og lærere. Jeg må nå sørge for å så spirer i forhold til dette sosiokulturelle læringsperspektivet , og et spennende og aktivt praksisfellesskap, i min egen organisasjon. Og det skal jeg greie!
Fra mitt ståsted har vi gjennom blogginga fått anledning til å delta i ett sterkt og godt praksisfelleskap som jeg tror har støttet opp om alles utvikling og læring. Jeg er glad for at jeg valgte blogg som modulprodukt framfor det mer tradisjonelle paperet. Modulen har gitt oss anledning til å teste ut det sosiokulturelle læringsperspektivet gjennom en digital praksis. Og har ikke dette vært utrolig spennende? Etter hvert eneste innlegg er det spennende å se om noen har tanker om det du selv har skrevet. I tillegg har det vært så utrolig lærerikt å følge med på andres blogger. Delingskulturen har vært raus og vi har lært av hverandre på en utrolig god måte. Når noen har gjort noe som andre ikke kan har det vært lett å spørre om hvordan ting gjøres. Terskelen har vært lav. Dette har ført til at jeg i dag kan si at min digitale kompetanse har økt gjennom modulen.
Videre tanker går så til hva erfaringene jeg har gjort meg gjennom dette praksisfelleskapet kan føre til av praksisendring i skolen min? Vil jeg nå kunne greie å holde trykket oppe i forhold til endringsarbeid innen det digitale området, og legge tilrette for deling og utprøving for lærerne mine? Vil det så kunne føre til endring i underviningspraksis slik at elevene får oppleve det samme som jeg har fått? Jeg må sørge for å huske min egen erfaring gjennom denne modulen som styrende for videre arbeid som leder, slik at også elevene mine i neste omgang kan få oppleve å bli løftet fram og heiet på av medelever og lærere. Jeg må nå sørge for å så spirer i forhold til dette sosiokulturelle læringsperspektivet , og et spennende og aktivt praksisfellesskap, i min egen organisasjon. Og det skal jeg greie!
fredag 29. oktober 2010
Multiliteracies og skolens danningsprosjekt
I forlengelsen av Krumsviks "Skulen og den digitale læringsrevolusjonen" har jeg akkurat sluttført Carl F.Dons artikkel om "Digital kompetanse som literacy?"
Å være "literate" innebærer å være kompetent deltaker i en læringssituasjon der skriftspråket eller andre symbolske medieringsformer er involvert (Østerud, 2004, etter Dons, 2006) Barn og unge i dag beveger seg ikke bare innenfor en rekke forskjellige sosiale praksiser, de formidler seg også gjennom et stadig større mangfold av medieringsformer. Dette mangfoldet utfordrer en mer tradisjonell literacy-forståelse (Dons, 2006) Behovet for en utvidet literacy-forståelse, samt barn og unges økte tilfang av multimodale tekster representerer dermed en stor utfordring for skolens tilrettelegging av elevenes læring.
I oppsummeringen av artikkelen kommer Dons inn på det som gjør at jeg føler at jeg kan trekke veksler i forhold til mine tidligere innlegg om skolens digitale danningsprosjekt. Her sier Dons at literacies må forstås både i et ferdighetsperspektiv ("tool-literacy") og i et mer kunnskapsbasert perspektiv ("literacy of representation") I tillegg må literacy forstås som grunnlag for realisering av grunnleggende ideer om deltakelse, demokrati, rettferdighet og frigjøring. Her berører literacy skolens danningsprosjekt. Blant annet dreier det seg om å utvikle Media literacy gjennom å legge til rette for barn og unges medierte hverdagserfaringer.
Kanskje den digitale danningen bare representerer en bit av et overordna danningsperspektiv, men hvilke muligheter vil den ikke gi for mange elevers mestring, læring og utvikling?
En venn av meg fortalte meg nylig om sine egne ungdomsskoleerfaringer. Siden han slet med dysleksi opplevde han aldri gjennom ungdomsskoletida å få karakterer som var bedre enn G-. Til muntlig eksamen kom han opp i historie. Uten å måtte slite med lesing og skriving fikk han vist sine kunnskaper på en måte som var riktigere for han. Han endte opp med å få S med en pluss bak, og fikk da oppleve at kontaktlæreren tok til tårene på hans vegne. Riktignok skjedde dette for mange år siden, men dog er det et godt, og fortsatt gjeldende, eksempel.
Uten å gå nærmere inn på læringsaktiviteter spesielt må jeg spørre om hva som skjer i mange klasserom ennå i dag? Får alle elever, som kanskje også kan sammenlignes med min nevnte venn og Anette i Dons artikkel, de rette mulighetene til å vise sitt potensiale overfor medelever og lærere? Blir den delen av literacy som omhandler skolens overordnete danningsprosjekt godt nok ivaretatt? Er begrepene deltakelse, demokrati, rettferdighet og frigjøring beskrivende i forhold til alle elevene våre?
Med en følelse av at jeg her kanskje blander sammen ulike teorier i forhold til ulike digitale områder, sitter jeg likevel med en følelse av at alt henger godt sammen. Gjennom å ha fokus på det lokale utviklingsarbeidet på den digitale området vil vi kunne motivere flere elever i deres eget læringsarbeid. Mange vil få bedre mulighet for å oppleve mestring og slik igjen få mulighet for økt status i elevgruppa. Slik styrkes begrepene nevnt ovenfor som omhandler deltakelse, demokrati, rettferdighet og frigjøring for alle elever. Vil ikke dette igjen styrke skolens og mulighet for den beste utviklingen mot god danning generelt og digital danning spesielt?
Å være "literate" innebærer å være kompetent deltaker i en læringssituasjon der skriftspråket eller andre symbolske medieringsformer er involvert (Østerud, 2004, etter Dons, 2006) Barn og unge i dag beveger seg ikke bare innenfor en rekke forskjellige sosiale praksiser, de formidler seg også gjennom et stadig større mangfold av medieringsformer. Dette mangfoldet utfordrer en mer tradisjonell literacy-forståelse (Dons, 2006) Behovet for en utvidet literacy-forståelse, samt barn og unges økte tilfang av multimodale tekster representerer dermed en stor utfordring for skolens tilrettelegging av elevenes læring.
I oppsummeringen av artikkelen kommer Dons inn på det som gjør at jeg føler at jeg kan trekke veksler i forhold til mine tidligere innlegg om skolens digitale danningsprosjekt. Her sier Dons at literacies må forstås både i et ferdighetsperspektiv ("tool-literacy") og i et mer kunnskapsbasert perspektiv ("literacy of representation") I tillegg må literacy forstås som grunnlag for realisering av grunnleggende ideer om deltakelse, demokrati, rettferdighet og frigjøring. Her berører literacy skolens danningsprosjekt. Blant annet dreier det seg om å utvikle Media literacy gjennom å legge til rette for barn og unges medierte hverdagserfaringer.
Kanskje den digitale danningen bare representerer en bit av et overordna danningsperspektiv, men hvilke muligheter vil den ikke gi for mange elevers mestring, læring og utvikling?
En venn av meg fortalte meg nylig om sine egne ungdomsskoleerfaringer. Siden han slet med dysleksi opplevde han aldri gjennom ungdomsskoletida å få karakterer som var bedre enn G-. Til muntlig eksamen kom han opp i historie. Uten å måtte slite med lesing og skriving fikk han vist sine kunnskaper på en måte som var riktigere for han. Han endte opp med å få S med en pluss bak, og fikk da oppleve at kontaktlæreren tok til tårene på hans vegne. Riktignok skjedde dette for mange år siden, men dog er det et godt, og fortsatt gjeldende, eksempel.
Uten å gå nærmere inn på læringsaktiviteter spesielt må jeg spørre om hva som skjer i mange klasserom ennå i dag? Får alle elever, som kanskje også kan sammenlignes med min nevnte venn og Anette i Dons artikkel, de rette mulighetene til å vise sitt potensiale overfor medelever og lærere? Blir den delen av literacy som omhandler skolens overordnete danningsprosjekt godt nok ivaretatt? Er begrepene deltakelse, demokrati, rettferdighet og frigjøring beskrivende i forhold til alle elevene våre?
Med en følelse av at jeg her kanskje blander sammen ulike teorier i forhold til ulike digitale områder, sitter jeg likevel med en følelse av at alt henger godt sammen. Gjennom å ha fokus på det lokale utviklingsarbeidet på den digitale området vil vi kunne motivere flere elever i deres eget læringsarbeid. Mange vil få bedre mulighet for å oppleve mestring og slik igjen få mulighet for økt status i elevgruppa. Slik styrkes begrepene nevnt ovenfor som omhandler deltakelse, demokrati, rettferdighet og frigjøring for alle elever. Vil ikke dette igjen styrke skolens og mulighet for den beste utviklingen mot god danning generelt og digital danning spesielt?
Abonner på:
Innlegg (Atom)