søndag 17. oktober 2010
Er digital danning egentlig et begrep vi trenger?
Kjell Atle har vært innom og kommentert mitt innlegg om digital danning. Han sier at han ikke er helt komfortabel med begrepet digital danning, for danningsbegrepet omfatter jo hele menneskets sosiale utvikling. Han spør om vi da kan skille ut og snakke bare om den digitale danningen? Mister vi helhetsperspektivet ved danningsbegrepet ved å skille ut den digitale biten? Jeg tror jeg forstår og støtter tanken, men lurer på om f.eks. begrepet nettvett vil være dekkende nok? Gjennom teorien og denne modulen blir vi veldig ansvarliggjort i forhold til oppgaven vi har med å oppdra ansvarlige barn og unge på nett. Vi skal ta med oss dette tilbake skolene våre og der overføre budskapet til lærerne våre. Vil da begrepet digital danning føre til en bedre forståelse for ansvaret og oppgaven enn evt. andre begreper som kanskje dekker noenlunde det samme? Gjør det noe mer med oss det å snakke om danning i forhold til det å snakke om nettvett?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
For meg var digital danning eit nytt begrep som eg først ble kjent med gjennom dette studie. Eg har prøvd å finne ut kva som evt. ligg i begrepet. Eg er einig i at danning er utvikling av det heile menneske. Då kom eg til å tenke på at den generelle delen i kunskapsløftet som er delt inn i 7 deler. Kanskje det er her vi skal sette inn "digital danning". Ein treng ikkje bruke begrepet danning, men at eleven blir digital bevist, dugande etc. på lik linje med det meiningsøkande, det miljøbeviste, det arbeidande etc. Eg trur at den dei som fann på begrepet digital danning meiner det ligg meir enn berre nettvett her? Samtidig som nettvett kanskje er den viktigste biten? Men kva av begrepa som har størst tyngde på sikt veit eg ikkje. Pr. i dag trur eg ein kjem lengst med nettvett, då dette er eit bergep som er innarbeid.
SvarSlettNettvett er nok for snevert, sjøl om det er en viktigt del av det hele.Dannelse handler om hvordan vi blir hele mennesker, eller triaden mellom mennesket, verden og forvandlingen (som "noen" har uttrykt det). Liker Vibeckes ide om å se på dannelse i lys av læreplanens generelle del, ikke som en del 8, men ved å se på hvordan utvikling og bruk av digital teknologi påvirker de sju.Kanskje dette kan være en mulig vei til bedre forståelse av lederutfordringene i en "digital" skole? Kanskje tema for et nytt blogginnlegg, eller to? (Hege Alice: du trenger ikke la deg styre av dettge forslaget hvis du hadde tenkt deg i andre retninger!)
SvarSlettHei Hege!
SvarSlettJeg er opptatt av at digital dannelse er en del av den generelle dannelsen. Går man litt tilbake i tid var det SMS som var topp!
Ungdommene brukte det på sin måte, mens 30+ brukte meldingene stort sett til å sende vitser de aldri ville ha fortalt direkte til noen. Etter en stund ble de også krydret med bilder.
(Spennende at det var dammene som var mest aktiv! Har det noe med den generelle dannelsen å gjøre?)
Her var det tydlig at de "voksne" trengte å tilpasse sin dannelse til et nytt verktøy.
Vi manglet grenser og forståelse av hvordan det nye skulle implementeres i vår hverdag!
Derfor er det viktig å tenke på utvikling av digital dannelse som noe som trenger sitt eget fokus i den generelle dannelsesprosessen.
Det er flott å sitte Nice og følge med i det som skjer på bloggene!
Avslutter nå og går ut i solen og ca 20 grader
Pejo
Min mening er at digital dannelse ikke er et annet ord for nettvett. Å ha nettvett betyr å ha (sunt) folkevett på nettet. En kan ha nettvett uten å være dannet, og det går an å være dannet uten å ha nettvett. Å være dannet betyr å være et helt og integrert menneske, noe jeg tror er en livsvarig og pågående prosess. Skolens dannelsesprosjekt er å jobbe mot dannelse som et mål for barn og unge, og på vei mot dannelsen kan de lære nettvett.
SvarSlettSakser litt fra hovedoppgaven vi har i skole og barnehage:(Formålsparagrafene)
SvarSlettBarnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og DANNING som grunnlag for ALLSIDIG UTVIKLING. Skolen skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane utfordringar som fremjar DANNING OG LÆRELYST.
De forrige formålsparagrafene hadde mer en målsetting om oppdragelse og at de som oppdro satte rammene for hvordan vi skulle bli,mens i de nye skal alle gis mulighet til selv å fylle rammen av muligheter som er oss iboende. (Min tolkning)
Mor, far, lærere, tanter og andre autoriteter var tett på og kunne korrigere enhver overtredelse av skikk og bruk da vi var små. Gardinet rørte på seg og bestemor kunne korrigere pøbelatferd fra sitt utkikkspunkt bak blomstrende geraniumer. Med dagens nye arenaer klarer ikke samfunnet ivareta denne kontrollfunksjonen. Dermed er en større del av ansvaret overlatt til den enkelte. Så også den unge nettbruker. Det er klart at dette gir mange flere muligheter, også for å trå feil. Å kalle noen en drittsekk blir straks alvorligere når det kan bli stående svart på hvitt for hele verden i all framtid enn om det ble sagt bak uthusveggen. (Selv om å bli kalt en drittsekk selvfølgelig var like ille før) Stadig viktigere blir det å jobbe med filosofi, etiske retningslinjer og folkeskikk. Selvjustis blir viktig, og der tror jeg mye av danningsbegrepet ligger. Å kunne tenke en ekstra gang før vi trykker på knappen...og trykke på riktig knapp.
På trøndersk sier vi at: "Vi vart som vi vart når vi itj vart som vi skoill". Vi får håpe vi på skoler og barnehager kan si at "Dæm vart som dæm skoill, ja"
Mari-Ann Letnes
SvarSlettBegrepet danning har hatt ulikt innhold opp gjennom historien. Ved å knytte danning til en samtidig oppfatning gjennom et postmoderne utgangspunkt, kan man tenke at noe av egenarten til danning vil være at den stadig er i endring og at en derfor ikke snakker om et for alltid fastlåst begrep. I dagens digital samfunn blir det viktig å se på det man kan karakterisere som digital danning. Digital danning gir uttrykk for en helhetlig forståelse av hvordan barn og unge lærer og hvordan de utvikler sin identitet (Søby, 2003). Når den digitale teknologien blir en del av våre liv, og måten vi forholder oss til omverdenen på vil digital danning fungere som en bred kulturell kompetanse (Erstad, 2005). Erstad er opptatt av at betegnelsen fungerer som en overordnet refleksjon omkring konsekvensen av den digitale utvikling for individet, kollektivet, samfunnet og kulturen. På denne måten er det ikke danningen i seg selv som blir digital, men at følger av den digitale utviklingen har relevans for perspektivet på danning (Erstad, 2003:147). Drøftninger rundt forholdet mellom kompetanse og danning kan også være relevant å gå inn i. I Danmark har Stefan Herman problematisert overgangen fra kvalifikasjoner og undervisning til kompetanse og læring. Han er opptatt av at kompetanse er noe som angår hele mennesket slik også danning gjør (Herman, 2003). Dette betyr at all den tid man jobber med barn og danning i barnehagen og skole vil det være viktig å se på de ulike elementene som har relevans for barns danning. At barn vokser opp i et høyteknologisk samfunn i Norge er hevet over en hver tvil, dette gjør at digital danning er et felt det blir viktig å forske på i fremtiden.
Erstad, O. (2005). Digital kompetanse i skolen: en innføring. Oslo: Universitetsforl.
Søby, M. (2003). Digital kompetanse: fra 4. basisferdighet til digital dannelse. [Oslo]: ITU.