Med å ferdigstille Erstad må jeg si at jeg synes det har vært veldig spennende å lese betraktningene omkring hva som kanskje må til for at skolen skal kunne betraktes som digitalt kompetent. Hva er det som skal til for å kunne bli digitalt kompetent på skolen?
Gjennom kap 6 viser Erstad til flere skoleeksempler som gir meg som skoleleder motivasjon og lyst til å prøve ut nytt på egen skole. Mye er så fortreffelig enkelt hvis jeg bare greier å få mine lærere til å erfare og se nytteverdien av denne nyere formen for undervisningspraksis. Lærerne må i hverdagen skape seg rom for å prøve ut nye modeller. Litt omsorgsfull støtte og veiledning fra leder må nok til for at de skal komme i gang og utvikle seg videre. Her leser vi om motiverte ledere, lærere og elever som opplever høyere ordens læring for alle parter og som etter sine erfaringer kanskje prioriterer ned, eller toner ned, den tradisjonelle formen for undervisning. Vi ser en endret lærerrolle, vi ser økt elevaktivitet og, ikke minst, ser vi økt læringseffekt gjennom differensierte metoder og det felles læringsansvaret som etableres i elevgruppa. Dette løfter alle elever opp til høyere nivå i egen læring, og det skapes mulighet for alle elever til å komme fram med sine sterke sider og slik bidra til fellesskapet i gruppa si eller i klassen. Framvisning av produkter for de andre elevene ansvarliggjør elevene i forhold til sitt eget arbeid. De blir opptatt av at det skal være bra det de skal presentere. Dette øker læringseffekten ytterligere. Er det ikke dette enhver lærer er ute etter i sitt eget undervisningsøyemed? Som skoleleder ser jeg at jeg må jeg sørge for å etablere en enighet eller forståelse for behovet for en slik endringsprosess i personalet mitt. Så vil det vel være nødvendig å holde trykket oppe på den enkelte.
I kap 7 er kommer Erstad tilbake til måten vi organiserer skolehverdagen på. Dette synes jeg er interessant fordi jeg vet det gjelder for min skole. Organiseringen kan være til hinder for lærerne i forhold til i hvor stor grad de lykkes med å forankre teknologien i sitt eget læringsarbeid i faglig sammenheng. Det må en innovasjon til:
En innovasjon er en planlagt endring som har til hensikt å forbedre praksis (Skogen & Sørlie 1992, etter Erstad 2010)
Hva skal så denne innovative endringen bestå i? Ved hjelp av en enkel framstilling viser Erstad til forskjellen på reproduksjon av kunnskap og produksjon av kunnskap. Jeg ser for meg at jeg kan få til en spennende drøfting i personalet ved å legge fram denne sammenligningen. Hva skal målet med lærernes undervisning være?
I følge Erstad innebærer det innovative et brudd med det kunnskapssynet som innebærer at det elever skal lære er bestemt på forhånd. Videre sier han at teknologien representerer en rekke nye muligheter for lærerne i forhold til hvordan de legger tilrette for læring i egen undervisning. De må tenke nytt og gå nye veier. Kunnskapsløftet er ikke til hinder for nytenkning, men tvert om oppfordrer til nytenkning. Da handler det kanskje om å skape tid der vi i dag bruker tid ikke direkte relateres til nedfelte kompetansemål? Hvis læreboka styrer i for stor grad er det ikke rart at lærere føler veldig på tidspresset i fagene sine.
Hei, Hege Alice!
SvarSlettDu har nok et poeng i at det fremdeles er læreboka som styrer undervisningen i mange fag, på mange skoler!
Jeg overhører dette ofte på egen skole også, og noen ganger tar jeg faktisk meg selv i å tenke: Ah, så godt, nå har jeg en klasse som ligger foran skjema (les: tankene mine relaterer dette til mine årsplaner i matematikkfaget for hhv 6. og 7. klasse, som selvsagt har med henvisninger til hvilke kapittel vi skal gjennom).
Men, heldigvis, jeg er såpass trygg i faget at jeg "tar ikke fem flate øre" for å forkaste kapitler (f.eks. til mine internasjonale statistikkprosjekter - etwinning), og deler av mange andre kapitler.
Det morsomme (eller kanskje tragiske), er at mine elever da ALLTID reagerer på samme måte: Hæ, skal vi ikke gjøre dette?! - Det har skjedd år etter år...
Jeg ser på dem at de har litt vanskelig for å svelge at ikke alt i en "pensum-bok" skal gjennomgås rett fra boka - så jeg står på mitt, og sier at boka bestemmer ikke hva som er best for dere, det er det min jobb å finne ut av.
PS. Mine 2 klasser i år hadde jeg også ifjor, så jeg tipper at jeg ikke får rare protestene eller hevede øyebryn når jeg igjen forkaster deler av læreboka;-)
Så godt å høre at du er så trygg i faget ditt at du vurderer hva som skal til for at dine elever skal nå kompetansemålene. På mange områder håper jeg at også mine lærere er såpass trygg i fagene sine, men det jeg er redd for er at kompetansemålene ikke står i forkant og at boka dermed blir alt for styrende. Heldigvis skal vi i vår kommune nå ha kometanseheving i forhold til ny vurderinsforskrift. Gjennom dette skal jeg gjøre mitt beste som leder for at mine lærere skal greie å snu på flisa. Målet må jo være at læringsmålene styrer, og da vil det jo være ulikt for elevene hvilken læringsstategi de trenger å benytte seg av for å nå målet:-)
SvarSlettMed den innsikten du viser her (skaffe lærerne rom for å prøve, omsorgsfull lederstøtte osv.) og ut fra min kjennskap til deg som person, tror jeg du har de aller beste forutsetningen for å lykkes med personalet ditt, Hege!Start i det små med de fryktsomme, og la de dristige få handlingsrom så det holder. Selv om begrunnelsen for endring egentlig er forankret i læreplanpålegg, tror jeg det noen ganger er viktigere/riktigere å begrunne med muligheten for å skape en mer lærerik og morsommere arbeidsdag både for elever og lærere. Og ledere.
SvarSlett