Min aller første blogg

Innledningsvis er det litt trygt og godt å kunne si at dette er min aller første blogg noensinne. Da kan jeg for min egen del tenke at fallhøyden ikke blir så stor. Når det gjelder min egen bruk av digitale hjelpemidler er det slik at jeg gjennom jobb bruker ulike digitale verktøy aktivt, men at jeg på fritiden heller kan kalles passiv. Jeg er ikke den som stadig har datamaskinen påslått for å kunne følge med alt som skjer med alt og alle. Likevel innrømmer jeg at ved å opprette denne bloggen skal det skal bli spennende å se hvordan bloggen utvikler seg.

Tanken er at dette skal være en faglig blogg som skal omhandler bruk av digitale hjelpemidler i undervisning og læring ved enheten jeg leder. Hvor aktivt bruker lærerne digitale hjelpemidler? Hva skal til for å kunne oppnå at bruk av datamaskiner og andre digitale hjelpemidler skal bli like godt implementert i undervisning og læring som bruken av andre artefakter? Jeg ser at vi stadig har en vei å gå, og at jeg som leder må presse på for at min skole skal kunne følge med på utviklingen. Det er leders ansvar å holde trykket oppe ved å fokusere rett. Lærernes jobb blir å ta inn over seg at dette vil vi bli enda bedre på. De svarer lett på om vi er der vi burde være? De har også tanker for hva vi kan gjøre for å bli bedre og komme enda lengre?

For noen få år siden var Hitra kommune med i to interkommunale satsningsprosjekter som fokuserte på økt kompetanse og bedring av nettverk i forhold til det digitale området. Disse satsningsprosjektene gikk under de gode betegnelsene "Nettregionen" og "Lærende Nettverk". Mål for Nettregionen var blandt annet å bedre bredbåndshastigheten i samfunnet vårt, kurse samfunnsborgere i bruk av internett, etablere møter i kommunestyret på nett og etablere et samarbeid mellom kommune og lokalt næringsliv i forhold til det digitale området. Gjennom Lærende Nettverk skulle skolene blandt annet utvikle seg til å bli "fyrtårn" i lokalsamfunnet med god kompetanse på det digitale området og slik kunne tilby internettkurs mm. til foreldre og andre.

Gjennom disse prosjektene oppnådde vi først og fremst at alle lærerne i grunnskolen fikk sin egen bærbare datamaskin. I tillegg fikk vi oppgradert maskinparken slik at vi nådde målsettingen om en maskin pr. 3 elever. Bildet i dag er enda bedre. På min skole er vi nå nede på en maskin pr. 2 elever. Selv om denne investeringen la beslag på en stor del av ressursen som var satt til disposisjon i prosjektet er jeg ikke i tvil om hvor avgjørende det var i forhold til hvor det pedagogiske personalet er i dag. Hvor hadde vi vært i dag hvis ikke?

For min egen del føler jeg i ettertid at jeg i denne perioden var flink til å holde på trykket overfor lærerne. En god del av fellestida på skolen ble brukt for å hjelpe lærerne i gang i forhold til å bruke datamaskinen aktivt i egen undervisning. Mange kurs ble gjennomført i personalet, og det ble satt krav til at kompetansemål for ikt skulle nedfelles i alle fagplaner. Dette for å ansvarliggjøre alle lærerne i deres undervisning. Som leder ser jeg at mine lærere bruker verktøyene, men brukes de aktivt nok? Har det skjedd tilstrekkelige didaktiske endringer?

Gjennom denne modulen som omhandler nettopp digital kompetanse i skolen blir jeg igjen utfordret i forhold til eget lederansvar. Jeg må spørre meg om dagens situasjon i forhold til bruk av digitale hjelpemidler?  Alle målene som ble nedfelt gjennom nevnte satsningsprosjekter er ikke nådd. Som leder innser jeg at jeg igjen bør prioritere fokus bruk av digitale hjelpemidler i fellestida jeg har sammen med lærerne.